Nye besøk, utrolige poker-resultater og Oliana...

Dagen Sindre reiste hjem på jobb fikk vi nye besøkende i huset. Olav og Ole Karsten fra Sogndal. Ole Karsten er for mange i klatremiljøet mest kjent som "El Presidente" da han er presidenten i Norges Klatreforbund. Disse to spreke «gubbene» kom nedover for en langhelg med klatring i området. Dessverre så hadde de ikke helt været med seg, da det kom betydelig mengder med regn den helgen. Men de fikk mulighet til å klatre både i Terradettes, Margalef og i hula. Jeg og Olav fikk også noen hyggelige nattprater over ett par flasker rødvin. Noe som hører til når man er på tur.

Regnbue over hulen

Regnbue over Santa Linya

 

Både Ole Karsten og Olav fikk kjørt seg i Terradettes første dagen, før det ble en tur i hula andre dagen da det regnet som verst.  Olav, som nok var litt kjørt fra lange ruter dagen før, måtte innrømme hengende i første bolt at nå: «Knirket det i hele kroppen» når jeg sikret han på en av de tyngre 7b+ rutene i hulens venstrekant. (Bare for å ha det sagt så hengte jeg og en del i den første bolten..)

Olav Farestveit "the stron guy from Sogndal", Ole Karsten "El Presidente" og Henning'en

Som seg hør og bør så ble det poker om oppvasken hver kveld når de var her. Noe som gikk hardt utover Henning da Ole Karsten må ha ligget i hardtrening hjemme i Sogndal i hele høst. I hvert fall så klarte han første dagen å trekke i land en royal straight flush i hjerter (utdelt ess, konge på hånden og fikk 10, knekt og dame på bordet…). Noe som satte standarden for helgen.  

Ole karsten Birkeland smiler bredt etter å ha dratt i land royal straight flush i poker.

 

Henning frustrert etter å ha tapt omkast med terning mot olav farestveit etter at de røk ut først i poker…

 

Siste kvelden ble det utvekslet mange visdomsord i huset. Temaet husarbeid kom opp, og Ole Karsten som visstnok må følge et strikt regime i heimen, delte at han var nødt til å støvsuge huset hver fredag, men at «det beste var å sette på støvsugeren i andre etasje og gå å legge seg en stund J» noe som fikk fram latteren hos de fleste… Samboeren skulle bare vist ;-)

(Langhelg avreise torsdag-fredag var vistnok også en taktisk manøver for å slippe støvsuginga…)

Etter karenes avreise og vår hviledag så ble det en tur til Oliana for meg, Henning og Magnus. For meg var det min første tur til dette svakt overhengende cragget som ligger over byen Oliana, ca en times kjøretur fra Santa Linya, og ca 6 mil fra Andorra. Cragget som ligger i veldig naturskjønt til huser også verdens hardeste klipperute «La Dura Dura» med grad 9b+ (fritt oversatt til «den virkelig harde»).  Magnus prøvde noen on-sighter, hvor ikke alle klaffet. Jeg brente min onsight, og fikk aldri kommet meg til noe anker den dagen, mens Henning fikk gjort både en 7c og en 7c+.

Oliana sett fra vegen

Oliana sett fra øst i det sola er på veg av veggen...

Etter at Ole Karsten og Olav reiste så har Matteusz og Wojciech fra Krakow overnattet hos oss i fire dager, og en av kveldene de var her fikk vi også besøk av spanjolene Primo og Gonzalo. Da ble ihverfall jeg språkforvirret når det gikk på både norsk, polsk, engelsk, spansk og en dose spanglish… Men det var trivelig kveld sammen med både besøkende og lokale spanske klatrere.

Fra venstre møt høyre: Magnus, Wojciech, Gonzalo, Matteusz og Primo.  

 

Congost de Mont-rebei

Jeg og Sindre tok oss en tur til Congost de Mont-rebei på en av våre hviledager.

Congost de Mont-rebei er en meget bratt elvedal med stupbratt fjell på begge sider på flere hundre meters høyde. Elva er grense mellom de to "fylkene" Catalunya og Aragon.
Det mest spesielle med denne turstien er at den er sprengt inn i fjellet og gir en fantastisk utsikt hvor en kan se gribber, ørner og hvis heldig et og annet villsvin.

Studering av kart før turen starter...

klar for tur!
 

Turstien går på Catalunyasiden, på andre siden er Aragon

På vei inn mot Congosten...

Vi måtte også kikke litt på de imponerende veggene som omkranser denne turstien.

Sindre nyter utsikten!

På vei tilbake til bilen. Imponerende kalksteinsvegger på begge sider.

Lunsj! Red bull, cola zero, kjeks og melkerull :-)

Bru over til Aragon. Denne stod ferdig sommeren 2013.

Nytt år, nye muligheter...

Nå som alle helligdagene i Spania går mot slutten, med deres helt egne "hellige tre kongers dagen" den 6. januar, så er det på tide med en liten oppdatering fra jula og starten på den nye året.

Sindre og Magnus kom til Santa Linya lille julaften. Sindre kom tilbake etter 2 uker med jobb i Norge og gjorde kort prosess med Blomu, 8c+, som han hadde jobbet litt på før han reiste. Magnus kom ned for en kort ukes tur for å klatre seg litt i form, før han skulle tilbake til Norge for idrettsgallaen. Men han planla en rask retur etter idrettsgallaen for å komme tilbake for å begynne å jobbe på en av hulas hardeste ruter, Neanderthal. En rute han også jobbet med på våren i fjor.

Jeg og Henning trengte noen flere hviledager etter en lang klatreperiode, og i stedet gjorde vi oss klar til julemiddagen og mer besøk i kollektivet.

Julaften ble det stelt istand tre-retters middag for Sindre, Magnus, Gaz, John, Katie, Henning og meg. Det ble såklart en suksess :-)

Henning jobber med forrett nr.1...

Jeg jobber med forrett nr. 2...

Katie, Gaz, Magnus, Sindre, Henning og John rundt bordet til julemiddag!

2. juledag ble vi enda en til i huset, da Patrik kom for en 10-dagers tur. Jeg begynte også å bli klar for klatring igjen, men fikk et tilbud om å være med på villsvinjakt sammen med en nabo. Noe som jeg absolutt ikke kunne si nei til! Men dessverre ble det dårlig med villsvin på de 25 jegerne som var med, og en heller dårlig dag for eierne av jaktbikkjene, da 25 av 30 bikkjer var savnet etter endt jakt. Ifølge de andre så fant visstnok en av bikkjene det for godt å flykte ned i hula å gjemme seg... I det store og hele så var jeg faktisk glad for å slippe å fyre av tvilling-kanonen som jeg fikk låne av naboen. Tror ikke kroppen hadde tålt rekylen...Men koselig grillfest med de lokale gjorde at dagen likevel ble en suksess!

Alle jegerne og bikkjene samlet før jakta! All info foregikk på katalansk. Alt jeg fikk med meg var at jeg KUN fikk skyte mot villsvin...

Meg og naboen, med hver vår kanon...

Elefantammo for å drepe små svin... Egentlig glad for å slippe å fyre av tvilling kanonen jeg fikk låne av naboen!

Grillfest med alle jegerne utenfor baren på Placa Major... De andre var fortsatt ute å lette etter bikkjene!

På 3.juledag ble Patrik introdusert til Terradettes på sin første klatredag med Henning, mens jeg var en tur til Barcelona for å hente Martin og Maria. Etter flere hviledager så var jeg igjen gira på å komme meg på Arqueologico igjen. Så det ble ikke kastet bort lang tid på flyplassen før vi kjørte rett i hula for å støte..

For å få litt nye impulser så reiste jeg, Martin, Maria og Patrik to dager til Rodellar den 4. og 5. juledag. 39-års dagen min ble feiret med øl og hjemmelaget middag på refugioen. Selv om yr hadde meldt fint vær i lang tid i Rodellar, og alt tilsa at vi skulle få gode forhold, så var vi alle samstemte i at "sommercragget" hadde langt fra optimale forhold. De to dagene var forholdsvis bløte, kalde og vindfulle, og resulterte ikke i de største bestigningene. Men refugio Kalandraka kan absolutt anbefales som både overnatting og spisested når en skal være en stund i Rodellar for å klatre (når været er varmere og steinen er tørrere...)

Refugio Kalandraka.

Gribben ønsker oss velkommen...

Kalandraka by night!

På det biljardbordet tapte jeg hver eneste gang mot Patrik og Martin...

 



Martin, Maria og Patrik.. før frokost!






Vanligvis kan elva i Rodellar krysses tørrskodd..




 

 

Delfinen var en av veggene som var forholdsvis tørr og i sola...



Maria på vei for å gå Delfin-ruta...

 

Maria på vei inn i den bratteste delen av delfin-ruta...

Maria rett før cruxet...

Nyttårsaften gikk Magnus Seleccion Natural, 9a, før han reiste hjem til Norge et par dager etterpå. Nyttår ble for noen av oss feiret på Cal Jordi i Les Avellanes, sammen med mange lokale og tilreisende klatrere. Vi fikk også anledning til å feire med Jo Arve, Steinar G, Steinar H og Kenneth som skulle være i samme området fra 27. desember til 6. Januar.

Resten av de første dagene av Januar ble det mest klatring i hula, med noen oppvarmingsøkter på Futbolin. Patriks siste 2 dager i hula endte opp med en flash av Boludo og uttopping av første lengden av Blomu, før han reiste tilbake til Norge den 5. Januar.

Siste klatredag for Martin og Maria ble i hula, hvor vi også fikk klatret med Jo Arve, Steinar G, Kenneth og Steinar H. Det kanskje mest minneverdig denne dagen var da maten til Martin ble stjålet av en de mange "løsbikkjene" i hula...;-)

Martin på Ruta del Sol, 8b.

Jo Arve studerer Pegue Nocturne, Kenneth sikrer Steinar G og Steinar H venter på at JoA skal støte.

Lunsj i Hula...

Steinar G etter siste støt for turen...

De to siste ukene har både jeg og Henning gjort nye HighPoints på prosjektene våre, og som sagt så gir nytt år nye muligheter, og forhåpentligvis får jeg og Henning gått hvert vårt prosjekt i det nye året...